Graverne

Der er en gammel kirkegård
hvor gravene står tett,
men ennu er der plass til mange fler.
Vi ser med lengsel på hver sjel
som er blitt blek og trett.
Vi vil ha mer,
vi vil hafler,
som vi kan grave ned.

Vi har en gammel Daimler Bentz
med silkesort komfort
og søtlig tung kremeringskarakter.
Den kjører vi i femte gear
hjem til vår kirkegård,
med stadig fler,
og fler og fler,
som vi kan grave ned.

Ved middagstid vi går en tur
blant parkens høye trær.
Det gleder oss å høre barn som ler.
Et lite syrlig drops med
med arsenikk til hver især.
Vi byr dem fler
og står og ser
på at de svelger ned.

En tidsinnstillet bombe sprang
og flyet styrtet ned.
Vi sto der med vår Daimler like ved.
Titanic ble for oss suksess,
vi lå med båt i le,
og dukket ned
oghentetfler
og grov dem alle ned.

En stor del av vårt klientell
forspiser seg på fett.
Intet er mer gledelig enn det.
En kiste til en profitør
som ble så altfor mett,
får gullbeslag
og rosa polster
før den senkes ned.

Et Hiroshima om igjen,
det venter vi på nå.
Vi ser på og vi lar det gjerne skje.
Vi skal ikke beklage oss
så lenge vi kan få
et lite stykke
jord igjen
som vi kan grave på.

Kissmett 1963