Det er liddeli' flaut

Tekst: Bing-Bang (UKA 1925)
Mel.: "Hinky, Dinky, parlez-vous"

Da jeg for første gang i mitt liv var tørst,
da kom min mor og ga',
meg litt mjælk og sa
atte mjælka den var bra.
Da hun siden prøvde med vann, så sa jeg:
I vannet der bor,
jo fiskene mor.
Vi kan da'kke drikke det da?

Refr.:
Det er liddeli flaut da gett å drekke bare vann,
men blanda med whisky kan det jo til nød gå an,
men reneste vare smaker best,
og reneste vare fyller mest,
og det må til i storm og blest.
Og fyllefest!

En gang ble jeg syk og lagt inn
på en kjempemessig sal
på et hospital,
det var magan som var skral.
Doktor'n skjønte slett's ingenting,
og situasjonen var fatal,
men saken den var,
jo enkel og klar:
Jeg hadde vært rent for total.

Det er farlig for magan gitt å drekke bare vann...

Engang holdt jeg på å krepere
i Saharas ørkenland.
Jeg tok det som en mann,
skjønt jeg lå på gravens rand.
Hvor jeg snudde hue, så så jeg bare himmel,
sol og sand.
Jeg skjønte jo sjæl
jeg tørsta i hjæl.
Det var da jeg ba om litt vann!

Det er liddeli flaut da gitt å be om bare vann...

Siden kan jeg tydelig huske at
jeg var i nød en gang,
tenk jeg lå og slang
utpå sjø'n i bare tang.
Skuta den var sunket til bunns,
jeg syntes tiden falt litt lang,
jeg lå der og fløt,
den var jo litt bløt,
jeg svælja og gulpa og sang;

Det er liddeli flaut da gitt å gulpe bare vann...